1.          Den reelle forsyningssituasjonen for Bergenshalvøen?

Statnetts egen konsesjonssøknad fra 2006 gir ikke belegg for å hevde at forsyningssituasjonen nødvendiggjør en ny linje.  Først i april 2010 frigjorde Statnett, etter påtrykk, deler av sitt eget sentrale notat av desember 2007 med oppdaterte systemberegninger.  Statnetts egen konklusjon er her som følger:  "Forsyningssituasjonen i BKK området (Bergenshalvøen) vil på kort sikt, som følge av den justerte forbruksutviklingen og etableringen av Energiverk Mongstad, bedre seg.  Behovet for nettforsterkningstiltak vil dermed bli skjøvet noe ut i tid.  Fremover mot 2020 blir dagens overføringskapasitet mer begrensende, og behovet for tiltak vil øke.  En tidsmessig utsettelse av vurderte forsterkningstiltak vil også være gunstig samfunnsøkonomisk sett.  En utsettelse nærmere 2015 vil gi mulighet for et bedre beslutningsunderlag, først og fremst relatert til den fremtidige forbruksutviklingen i området".

 

Når det gjelder forbruksutviklingen, la Statnett til grunn et maksforbruk (det mest kritiske døgn i forhold til nettkapasiteten) i 2010 på 1850MW.  I dag vet vi at maks­forbruket krisevinteren 2010 ble 1812MW.  Forbruket var mao lavere – ikke høyere – i 2010 enn den prognosen Statnett la til grunn da de i sin interne rapport fra 2007 anbefalte å vente til 2015 med å ta beslutning om en eventuell ny høyspentlinje.

 

Ovenstående er sammenfallende med en rekke andre forhold som peker i retning av at Sima – Samnanger linjen ikke er påkrevet.

 

2.          Finnes det fullgode alternativer til en ny høyspentlinje?

Utfordringene for Bergenshalvøen (og i stor grad deler av landet for øvrig) er en effekt­utfordring –  manglende nettkapasitet i de perioder av året og døgnet hvor forbruket er størst. Mye kan gjøres for å avhjelpe dette effektproblemet. De fleste tiltak vil også ha en positiv virkning på den generelle forbruksutviklingen.  Plasshensyn tillater kun en summarisk opplisting av noen slike tiltak:

 

• Redusert forbruk gjennom storstilt opplysningskampanje der OED, NVE, ENOVA og kraftprodusenter/distributører gÃ¥r sammen for Ã¥ opplyse oss forbrukere om hvordan vi løpende kan spare strøm.  Etablere ambisiøse og forpliktende mÃ¥l for forbruksreduksjon innenfor statlig og kommunal sektor.
• Øyeblikkelig innføring av avanserte mÃ¥lings- og styringssystemer (AMS) sammen med aktiv bruk av fleksibel prising og tilbud om energiopsjon ogsÃ¥ til alminnelige forbrukere.
• Introduser incentiver til produsentene i perioder hvor fyllingsgraden ligger vesentlig lavere enn norm
• Intensivere arbeidet med oppgradering av utsatte punkter i det eksisterende linjenettet. Ta kontakt med de fremste fagmiljøene (for eksempel Siemens, G.E.og norske analysemiljøer).  Be dem medvirke med teknologi og analyser for optimalisering av nettkapasitet og last.
• GÃ¥ i dialog med industrien om hvilke muligheter som foreligger for fleksibilitet pÃ¥ Kollsnes, Mongstad og for de nye kompressorene pÃ¥ Troll inklusiv incentiver til Ã¥ sette varmekraftverket pÃ¥ Mongstad i full drift
• Prioriter oppgradering av Mongstad – Kollsnes og den nye Modalen – Mongstad linjen og start arbeidet med oppgradering av de to eksisterende 300kV linjene til 420 kV.

 

3.          Har beslutningsprosessen vært forsvarlig?

Det er oppsiktsvekkende at et offentlig investeringsprosjekt som krever konsesjon etter konsesjonsloven, som er kostnadsberegnet til ca. NOK 1.000 millioner og som berører vesentlige naturverdier ikke er saksbehandlet i henhold til Utredningsinstruksen.  En saksbehandling overensstemmende med Utredningsinstruksen ville ha forutsatt at et alternativ med tiltak bl.a. på forbrukssiden ble utredet og sammenlignet med de tre grundig utredede alternativene for nye høyspentlinjer.  Selv da de 4 "kabelutvalgene" ble nedsatt sommeren 2010, gikk OED imot sterke henstillinger om å få utredet alternative løsninger på den reelle forsyningssituasjonen for Bergenshalvøen.

 

Gjennom sin håndtering har myndighetene skapt en situasjon hvor det skal velges mellom to alternativer som begge vil bli dyre og kontroversielle (en ny høyspentlinje med eller uten kabling).  Alternativet med investeringsbesparelser i milliardklassen, redusert forbruk, reduserte kostnader for forbrukerne, en reell Co2 gevinst og skjerming av verdifull natur er ennå ikke utredet.  Det er ikke troverdig når myndighetene hevder at situasjonen er så kritisk at vi ikke har tid til å la uavhengige eksperter utrede et slikt alternativ.

 

Fortsatt kan vi alle vinne.

 

Bergen, 19. januar 2011

 

Johan Fr. Odfjell

 

(Innlegget stod opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv, 26.01.2011)